Hjernen

Ungdomshjernen
Ungdomshjernen er under utvikling frem til ca. 25-årsalderen. Følelseshjernen utvikler seg før tenkehjernen. Dette fører til at mange av følelsene våre kan oppleves som ute av kontroll.

Ubalansen mellom følelseshjernen og tenkehjernen gjør at vi kan oppleve at vi i stor grad blir styrt av følelsene våre og kan i mange tilfeller ta urasjonelle og “dårlige” valg. Tenkehjernen hjelper oss å ta fornuftige valg, når vi ikke lar oss overstyre av følelsene. Men når du utsettes for situasjoner som gjør at følelsene overstyrer fornuften, vil du kunne oppleve at du får større problemer med å ta gode og fornuftige valg.

Aldri ta store avgjørelser når du er påvirket av veldig positive eller negative følelser.

Tenkehjernen
Frontallappen, den delen av hjernen som blir utviklet sist. Det kognitive (hvordan vi tenker)  nettverket er avgjørende for atferds- og følelsessregulering. Disse hjerneområdene modnes sent (ferdig utviklet i 24-års alderen) og langsomt.

I tenkehjernen har vi funksjoner for fornuft og refleksjon, planlegging, beslutningstaken, bevissthet, dømmekraft. Områdene bidrar til å kontrollere upassende og automatisk atferd og fører til mer rasjonell og fleksibel beslutningstaking. Evnen til å bryte en vane og forsøke en ukjent, med mer sosialt passende atferd, blir også assosiert med dette nettverket.

Følelseshjernen
Det limbiske system eller det emosjonelle nettverket i følelseshjernen prosesserer emosjonelle stimuli, genererer emosjonelle responser og danner forventninger om negative og positive utfall av handlinger.

Dette nettverket er derfor assosiert med tilnærmings- eller belønningssøkende atferd og er sentral i sosial kommunikasjon og læring.  I denne delen av hjernen finner vi evnen til tilknytning, følelser, enkelte hukommelsesfunksjoner, konsentrasjon, oppmerksomhet, arbeidsminne. Følelsene fungerer som et signalsystem som gir informasjon om hvordan vi har det.

Sansehjernen
Lillehjernen eller reptilhjernen hjelper oss å gå uten å snuble og gruble over hvilket bein vi skal sette først. Den styrer vår ubevisste, automatiske kontroll med bevegelser og balanse. Det er også her den frie kreativiteten sitter og som jobber best når storehjernen ikke blander seg inn med sitt tankemylder, lillehjernen jobber mer kreativt uten storehjernens tankevirksomhet.

Det er også i lillehjernen av vi finner stress-hormonene (cortisol) som påvirker oppmerksomhet, pust, muskler og blodomløp slik at kroppen kan yte
maksimalt for forsvar og overlevelse. Når faren er over, nedreguleres stress og faresystemet ned igjen, og den parasympatiske delen av nervesystemet sørger for balanse i aktivering og gjennom utskillelse av velværehormoner som bl.a. oxytocin.

Adrenalin
Adrenalin er et hormon som frigjøres i binyrene. Adrenalin oppstår naturlig når sentralnervesystemet stimuleres slik som ved frykt, opphisselse eller sinne. Adrenalinet øker blodstrømmen til musklene, utvider pupillene og øker pulsen. Adrenalin gjør at vi kjenner mindre smerte, blir mer fokuserte og kan være livsviktig når vi møter farer.

Dopamin
Dopamin er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og spiller en rolle i forhold til avhengighet.Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære. Spising, sex, barneomsorg og jakt på nye oppdagelser, er eksempler på aktiviteter som frigjør dopamin i hjernen.

Serotonin
Serotonin er et hormon som stabiliserer humøret vårt og bidrar til generelle velvære, samtidig som det regulerer flere hjernefunksjoner som appetitt, læring, søvn, minne og kognisjon. Du kan selv øke seratonin-nivåene dine ved å trene, spise sunt, få nok sollys eller en massasje!

Oksytocin
Oksytocin er kjent som «velvære-hormonet» fordi det også er assosiert med kjærlighet og sosiale interaksjoner. Oksytocin påvirker menneskers evne til å tolke andres følelser og kan bidra til økt empati. Vi får mer oksytocin under fødsel og amming, men også av positiv intimitet (klemme, kose, sex) og gjøre ting som gir oss glede.

Endorfiner
Endorfiner er peptider som forekommer i hjernen og som har smertestillende effekt. Trening øker utskillelsen av endorfiner, og derfor føler man seg oppstemt og glad etter man har trent. Men du kan også utløse endorfiner når du ler, har smerter og under seksuell aktivitet .

Kortisol
Kortisol, ofte kalt stresshormonet spiller en nøkkelrolle i kroppens stressrespons.  Går man med høyt stressnivå over tid kan få nedsatt immunsystemfunksjon, fordøyelsesproblemer, kronisk tretthet, depresjon og vektøkning. For å redusere kortisol kan man bl.a lære seg avslapningsteknikker, forbedre kostholdet og få nok søvn.