Depresjon
Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger – både kroppslig og mentalt. Man skal finne ut hvem man er og hva man står for, og møter nye krav og forventninger. Mange unge sliter psykisk i perioder. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, men for noen blir de varige.
Depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom, men jenter oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte, øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.
Det er vanskelig å si noe helt konkret om hvorfor barn og unge blir deprimerte, men depresjon blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan være alt fra dødsfall hos nære pårørende, til brudd med venner, kronisk sykdom, mobbing eller bekymring knyttet til skolearbeid. En depresjon kan også skyldes arvelige faktorer (genetisk disposisjon).
Symptomer som kan tyde på depresjon
- trist eller irritabelt det meste av dagen, eller nesten hver dag
- nedtrykthet
- tap av opplevelse av mening i tilværelsen
- manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål
- mangel på energi
- føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn
- selvbebreidelser og skyldfølelse
- nedsatt lyst og glede
- seksuell lyst kan bli borte
- snakker om eller tenker mye på døden
- fysiske smerter i hodet, mage og armer, nakke og skulder
- følelsen av håpløshet
- dårligere karakterer på skolen
- vekttap og mindre matlyst
- sover for mye eller for lite
- føler seg rastløs, urolig eller svak
- problemer med konsentrasjon
- vanskeligheter med å ta avgjørelser
- tenker eller snakker mye om døden
- isolerer seg og er mindre sosial enn tidligere
Hvis du kjenner på noen av disse symptomene vil jeg først si at dette er du ikke alene om. En av fem vil oppleve å føle seg deprimert i løpet av livet. Og om du kjenner deg igjen i flere av symptomene beskrevet her er det viktig at får hjelp.
Noen ganger kan den mentale helsen vår få en slags tanke-influensa, noen beskriver det som en tankesykdom. Hvis vi ikke behandler denne tanke-influensaen kan den sette oss ut av spill, både mentalt og fysisk. Det er viktig å finne riktig behandling tidlig, slik at du kan få hjelp til å bli frisk igjen.
Noen begynner å drikke alkohol,ruse seg eller skade seg selv for å lindre psykiske smerter. Da er det viktig å søke hjelp hos lege eller helsesøster eller andre profesjonelle hjelpere. Barn og unge trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte, men ofte er det en kombinasjon av flere symptomer.
Det er blitt ganske vanlig å bagatellisere begrep som deprimert ved å stadig si at man er «deppa» ved den minste lille motstand eller nedtur i hverdagen. For noen som faktisk er deprimert er det mye mer alvorlig enn som så..
Lurer du på om du er deprimert eller trenger du noen å prate med? Gå til oversikten over nasjonale hjelpetilbud og les mer om hvem som kan hjelpe deg her.
Depresjon endrer måten vi tenker på.
Negative tanker kverner i hodet. Man blir i større grad opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet ikke registreres like mye. Det er som om vi ser verden gjennom et annet filter, som påvirker hvordan vi oppfatter ting. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet. Det er vanlig med kvernetanker i form av vedvarende grubling om hvorfor plagene oppstår og bekymring for fremtiden.
Livet går opp og ned for de fleste av oss og det er normalt å være trist fra tid til annen. Det er også normalt å føle på en sorg når vi har mistet noe eller noen av verdi for oss. Depresjon derimot er en psykisk lidelse kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over hvordan vi fungerer i hverdagen.
Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som setter lokk på både positive og negative følelser.
En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og fokuserer ofte på tidligere nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, likeså kroppslige smerter og ubehag.
Mange årsaker bak en depresjon
Hvorfor er jeg deprimert? Dette er et viktig spørsmål for den deprimerte. Noen finner svar som forklarer, mens andre ikke helt forstår hvorfor dette skjer med dem.
Vi skiller ofte mellom forhold som gjør en sårbar for å utvikle depresjon, forhold som bidrar til å utløse depresjon og forhold som bidrar til å holde depresjonen ved like. Et eksempel på det siste er at deprimerte mennesker ofte mister energi, blir mer passive og mindre sosiale. Denne onde sirkelen forsterker depresjonen.
Det er mange veier inn i en depresjon.
Årsakene kan nemlig variere fra menneske til menneske. For mange er depresjon forbundet med vanskelige livsforhold. Eksempler er alvorlig sykdom, smerter, tap, økonomiske problemer, vansker på jobben eller i familien.
Arv har også betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Hormoner spiller også en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.
Kort fortalt er laget av NRK Skole, TV Inter, Blå Kors, Mental helse og Høgskolen i Innlandet med støtte fra Utdanningsdirektoratet og Extrastiftelsen